Om bloggen

Publisert 4. september, 2013. Av admin.

Vi er tre utålmodige og nysgjerrige scenefortellere som vil utfordre vårt eget personlige uttrykk.

En vårdag i 2010 satt vi og snakket sammen og fant hverandre i en felles kløe etter å ‘gjøre noe’ med eget fortelleruttrykk. I løpet av den samtalen ble det tydelig at vi alle hadde behov for å å få bedre grep om sceniske ferdigheter. Det var litt diffust for oss, men vi var slitne å føle at vi sto, bokstavelig talt, på stedet hvil og tråkka i gamle mønstre. Vi var rett og slett misfornøyde! Vi ønsket oss en slags stødig plattform å stå på mens vi eksperimenterer og utforsker yttergrenser og gråsoner i faget vårt. Vi ble så begeistret for våre egne tanker og siden vi var mest slitne i stemmen og Kristine er utrolig konkret, tok vi, der og da, kontakt med Ruth Wilhelmine Meyer, for stemmetrening.

 

Det var starten på en reise som har gjort at vi har stablet om på vår egen kroppsholdning, bruker helt andre muskler enn før, bruker begrepene fortelling og tekst om hverandre, diskuterer performative versjoner av oss selv og lurer på om det i det hele tatt er nyttig å kalle seg forteller? Hvorfor ikke bare scenekunstner? Vi mener at vi står stødigere, tør mere og samtidig som vi ikke lenger er så opptatt av at vi må lande på beina. Og vi har det mye mer gøy og det er mye mer spennende å fortelle enn før!

Allerede i løpet av den første samtalen idetifiserte vi det vi mener er fire kjerneområder i fortellerkunsten. Vi mener fremdeles at det er; stemmebruk, rytme, kropp, tekst. Vi bestemte oss for å aktivt skolere oss innenfor disse områdene. Vi bestemte oss også for at vi skulle få skolering av ikke-fortellere. Vi ønsker å få innsyn i andre fagfelts forståelse av kunstutøvelse, deres disiplin og begrepsbruk. Vi har så langt fått instruksjon av og arbeidet med Ruth Wilhelmine Meyer, Elisabeth Anvik, Toril Solvang og Guro Anna Wyller Odden. Som gruppe har vi også vært med på Internasjonalt Laboratoriearbeide med Abbi Patrix, kurs i «Det performative selv» med Trine Falch og Camilla Eeg-Tverbak. To av oss drar til London på kurs med «Story»-guru Robert Mcgee i november.

Vi har selv definert arbeidet som et undersøkelses- og laboratoriearbeid og inviterer jevnlig til visning av arbeidet vårt. Sist gjorde vi «Avtrykk», personlige fortellinger på Litteraturhuset.

Høsten 2011 tok gruppa over prosjekt ”Fortelling på Linderud skole”, Sara Birgittes tidligere jobb. Nå forteller vi jevnlig for 1. – 10. trinn på Linderud skole. Skolens elever får faste innslag av fortelling i skolehverdagen og vi har en arena for utprøving av fortellinger, teknikker og for utforsking av formen. Når det er mulig observerer vi hverandre, gir hverandre tilbakemeldinger og diskuterer det som har blitt gjort. Det er skikkelig vanskelig å finne ord og begreper og uttrykk for det vi har sett, erfart og opplevd! Det er interessant.

 

Fortellerne Beathe Frostad og Katinka Brodin var i en periode en del av gruppa. De er en del av teamet som har utviklet og gjennomført fortellerprosjektet «Jeg, verdt en fortelling», et teaching artist-prosjekt finansiert av Utdanningsdirektoratet.

 

Tidligere innlegg: