Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Mestermø
Publisert 20. august, 2014. Av Kristine Haugland.
Nå er vi igang igjen for høsten. Dag 2 for denne gjengen. Godt å sees og godt å komme i gang. Men og litt vondt: Jo, for en ting er at konsentrasjonen ofte er litt lurvete i overgangen fra langfri til jobb. Men jeg merker at jeg har motstand mot å jobbe slik vi gjør nå.
Denne gangen vil vi gå tilbake til eventyrene og begynne med tekstarbeidet. Vi har i de siste prosjektene til Øfsti/Vestre/Haugland samarbeidet med vokalkunstnere/sanger, dansere/koreografer og dramatiker/regissør. Det skal vi gjøre mer av. Men ikke med dette prosjektet som foreløpig heter «3 eventyr, 3 fortellere». Nå vil vi gå litt «tilbake» til tekstarbeid slik vi kjenner det fra vårt fagmiljø innen muntlig fortelling. Denne uka har vi valgt å ta utgangspunkt i aktantmodellen til Greimas, Propps funksjonsmodell og Story-seminaret/boka til Robert McGee.
Hvorfor har jeg denne motstanden? Kan det komme noe godt ut av den følelsen, sånn rent bortsett fra øvelse i å innstille seg annerledes til en oppgave?
Det er mulig noe av forklaringen er at jeg lenge har villet jobbe med å åpne opp eller bryte litt med sjangeren og vanene mine i jobben. Nå går vi jo tilbake og jeg føler meg litt som en student igjen. Regressivt? Det er alltid gøyere å «jobbe på gølvet», men nå går vi teoretisk til verks først. Hmfr.
Samtidig lurer jeg på om motstanden på en måte kan fôre viljen til å ta tak i materialet på en ny måte, selvom vi bruker kjente metoder. Det kan gi en kritisk inngang, så får jeg bare jobbe med å være kritisk og åpen samtidig.
Vi får se hvordan det går. Jeg jobber med et undereventyr som heter Mestermø. Jeg både liker det og ikke (Selvsagt, som den halvsure fortelleren jeg er i dag). Jeg liker at det er ei jente som driver handlingen og som har løsninger. Jeg liker at det er mange elementer og mye uventa som skjer (Er det to eventyr satt sammen til ett?), men jeg er foreløpig usikker på hvem som er helten og om jeg kan vri på det (såklart!?) slik jeg vil. Tror jeg vil jobbe særlig med karakterene. McGee-seminaret jeg var på i høst kan jeg nå hente opp igjen. Det blir bra!
Nå skal jeg tilbake til analysearbeidet der jeg bruker Propps funksjonsmodell. I morgen skal vi begynne med praktisk tilnærming. Hvordan vil jeg komme til å bruke gullegget, gullhøna og gullhanen hun tar med fra risegården? Nå går jeg uansett inn i det magiske unverset. Hvem vet, kanskje jeg koser meg så mye at jeg blir der en stund?
Her er et par lenker jeg fikk tips om i dag:
http://oaks.nvg.org/pega10.html
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss