Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Multimodalitet i praksis
Publisert 30. juni, 2014. Av Sara Birgitte Øfsti.
På siste fortellerstund før ferien, på Linderud skole, gjorde min kollega Øystein noe veldig vakkert! Han fortalte om da han var liten og spiste kveldsmat-graut samtidig som han leste Donaldblad. I praksis så fortellingen slik ut:
Øystein satt på en krakk og mimet med den ene hånda at han bladde i et Donaldblad. Med den andre håna mimet han at han holdt en skje med graut litt opp i lufta. Blikket hans var festet ned i det imaginære Donaldbladet. Han så ut som om han var fullstendig oppslukt av bladet og hadde glemt skjea med graut. Samtidig fortalte han at han spiste graut hver kveld og at han leste Donaldblad samtidig. Han sa ingenting om at han ble oppslukt av Donaldbladet, det så vi. Han sa bare at det ble klissete i bladet – og vi som så og hørte på, kunne «se» at det rant graut ned i bladet, så vi skjønte hvorfor det ble klissete. Dette var veldig fint gjort og multimodalitet i praksis.
Men så kom det som var så vakkert! En elev spurte plutselig om hva ‘graut’ var for noe. Øystein, som ble avbrutt i fortellingen sin, så opp, svarte at ‘graut er grøt’ og da spurte gutten om Øystein var nynorsk. Øystein svarte at ja, han snakket nynorsk. Og hele den lille samtalen gjorde Øystein mens han holdt hendene som om han fortsatt bladde og leste og hadde skjea med graut i lufta. Ikke ett sekund lot han ‘bildet av situasjonen’ glippe! Han holdt oss, resten av publikum, fast i historien samtidig som han tok tok seg en liten avstikker inn i en forklaring, før han kom tilbake til fortellingen. Og fordi han hadde ‘holdt’ fortellingen, nesten som med en pauseknapp, trengte han ikke store fakter for å komme tilbake inn i den igjen. Han behøvde bare å fortsette bevegelsen som var frosset. Det var nydelig å se på og fint å bli bevisst på at det er et ‘grep’ som fungerer! Jeg tror det er å benytte de ulike fortellermåtene slik at de utfyller hverandre, og viser sitt potensial.
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss