Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Kropp
Publisert 10. mars, 2020. Av Tjodun Felland.
Dette halvåret har vi fokus på form-elementet kropp. Når vi møtes til øvelse på fredagene, starter vi som regel med en god bolk der vi jobber med kropp. Dette er noe jeg har savnet som forteller tidligere, større bevissthet og kunnskap om kroppen og hva den forteller.
Vi gjør et grunnarbeid og utforsker ulike elementer innen bevegelse/dans. Det er fire grunnelementer: Kropp, rom, kraft og tid. Å lære mer om de ulike elementene og ikke minst jobbe på gulvet med det, er med på å utvide bevegelsesrepertoaret og se nye muligheter og forhåpentligvis også gjøre noe med min egen tilstedeværelse i kroppen.
Som ofte i kreativt arbeid synes jeg det å gjøre øvelser der man begrenser virkemidlene til et minimum, er stimulerende. Enhver kan bli litt svett av å få en øvelse der man skal ut på gulvet og bevege seg fritt og gjerne skape noe spennende. Hvis man derimot kan gå ut på gulvet og få en mer begrenset oppgave som for eksempel å utforske kroppens muligheter til å strekke seg og trekke seg sammen, er det ofte en god hjelp til blant annet å finne nye bevegelser, til å være i kroppen, kjenne på muskler man ikke ante man hadde og få nye idéer.
Samtidig med dette har jeg begynt med en ny form for yoga for meg, Iyengar-yoga, med en spesielt dyktig lærer. I disse yogatimene får jeg ofte noe av den samme følelsen som jeg får av arbeidet med kropp på øvelsene våre, jeg får større bevissthet om muskler og sammenhenger i kroppen som jeg i det daglige ikke legger merke til. Ofte etter en yoga-time, er det som om kroppen har blitt hjulpet inn i en kroppsholdning som kjennes bedre enn den jeg har i det daglige, og i en god stund etter timen er det som om kroppen husker den nye kroppsholdningen, og vil dit. Wikipedia beskriver Iyengar-yoga som «trening som har vekt på detaljer, presisjon og justering i utførelsen av yogastillinger».
Jeg har stor sans for måten ØVH har jobbet på i mange år, med å ha fokus på et form-element over lengre tid, og sakte men sikkert, lære mer og utvikle eget formspråk.
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss