Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Linderud skole, tid for mimring
Publisert 14. februar, 2017. Av Sara Birgitte Øfsti.
Klokka er fem på tolv her på Linderud skole Kristine og jeg, Sara Birgitte, er snart på vei til hver vår gruppe med elever på spesialpedagogisk avdeling. Kristine var innom ungdomstrinnet en kort tur, de hadde gitt beskjed om at de ikke kunne ta imot oss i dag. Den hadde beskjeden hadde vi misforstått. Jeg fortalte for en liten gruppe elever på 7. trinn. Vi gjorde det enklere enn vanlig inne på det lille grupperommet; jeg fikk en høy krakk å sitte på sånn at jeg så alle, elevene la bøkene sine i én stabel midt på bordet og satt rundt to store bord mens jeg fortalte. Som regel omorganiserer vi elevene i en halvsirkel for å øke konsentrasjonen. Vi avtalte også med 2. trinn at jeg bytter fortellertid fra en tirsdag etter vinterferien til nå førstkommende fredag, da har de nemlig bokcafé og avslutning på leseprosjekt og det passer perfekt med fortellerstund. Skolen er i ferd med å gjennomføre sin årlige LinderudFestiDalen; stor forestilling der de fleste av elevene fra 4. – 10. trinn deltar. Mange lærere og elever er involvert, timeplanen er oppløst og mange har hodet sitt et annet sted enn på fortellerplanen. Det ble derfor litt god tid på personalrommet i dag og vi ble sittende og mimre, men også minne oss selv på hvilke gode grep vi gjør og har gjort for å få denne fortellerpraksisen til å fungere.
Etter 17 år med fortelling på Linderud skole har vi lært at:
- fleksibilitet fra fortellernes side,
- vi kommer inn i klasserommet der elevene er,
- vi er strenge med rammene for fortellerstund samtidig som vi er løsningsorienterte i samarbeide med lærerne
- lytter til lærernes ønsker
- vi legger opp timeplan etter våre behov og i god tid
Dette gjør at vi kan klare å gjennomføre mellom 50 – 70 fortellerstunder i året på en og samme skole over så mange år!
Vi har også laget det helt geniale spreadsheet’et som ekspanderes hvert år og som holder greie på hvilke fortellinger hvert trinn har fått høre når! Det er jo helt umulig å huske hva man har fortalt til hvem etter noen år.
Og nå mener vi at det er på tide at vi lager et lite skjema som heter noe sånt som «Hvilke fortellinger passer best på hvilke trinn?» Samle erfaringene våre med andre ord.
Linderud skole valgte å knytte til seg en forteller allerede i 2000 i sammenheng med prosjektet «Positivt skolemiljø» og har siden beholdt fortelleren(e) fordi vi bla virker som en del av limet i hverdagen til en skole med elever som har bakgrunn fra mer enn 70 ulike land og bidrar til å heve elevenes muntlige ferdigheter i norsk.
Sara Birgitte ble ansatt i 2000 i en 14 % stilling, Beathe Frostad og Charlotte Øster vikarierte i stillingen i 18 måneder mens Sara Birgitte bodde i Sør Afrika i 03-04. I 2013 ble stillingen gjort om til prosjektmidler som utbetales til Øfsti/Vestre/Haugland. Vi bruker midlene til å betale instruktører eller kursing av oss selv og bruker Linderud skole som en arena der vi prøver ut ting, rammer og modeller for fortelling i skolen.
Skolen har to spesialpedagogiske avdelinger og nå skal jeg altså gå innom på besøk til den ene, der flere av elevene bruker tegn til tale for å kommunisere. De ønsker seg forteller! I samarbeid med lærerne der må vi finne ut av hva som gavner elevene der og hva som er mulig å få til.
Tidligere innlegg:
- Om oss
