Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Fugl Dam
Publisert 20. august, 2014. Av Øystein Vestre.
Då er vi i gang med norske folkeeventyr. Etter mykje om og men på kammerset, landa eg på Fugl Dam – AT-nummer 301 – tenk det.
Den største utfordringa mi i byrjinga, var å velje eventyr. Slik er det støtt. Set først i gang med eitt eventyr, hoppar så over på eit anna, for så å lande på nummer tre. Kvifor kunne eg ikkje ha landa på nummer tre med ein gong? Hadde spart mykje tid og møye på det.
Ja ja. Fugl Dam er spennande og litt «asymmetrisk» når det gjeld sjangertrekka for eit undereventyr av dette slaget. Helten skal ikkje gjennom tre prøvar som nesten er like, og skal heller ikkje kappe hovuda av tre troll. Det er berre eitt som skal halshoggast her, men det har, for ordens skuld, tolv hovud. Det går greitt og utan smerte, i alle fall for han som høgg. Han frir ut dei tolv bergtekne prinsessene og tek dei med ombord i skipet sitt. Ombord er Ridder Rød styrmann og kaptein og han vil sjølvsagt ta æra for å ha berga prinsessene sjølv. Det blir mykje att og fram, magiske fuglar og båtar og avliving av Ridder Rød, før kongssonen til slutt får gifte seg med den yngste av prinsessene.
For liksom å få system i forteljinga har vi brukt både Algirdas Julien Greimas sin aktantmodell – måtte ha med fornavnet hans – synest det er så flott. I tillegg har vi putta episodane inn i fuksjonssystemet til Vladimir Propp. Det er ikkje alltid like lett å få kart og terreng til å stemme ihop her, men med litt godvilje går det.
No hadde eg tenkt å gå litt meir inn på dramaturgien i eventyret og har utstyrt meg med ord og omgrep som «lumumma» og «takete» , som dramaturgen Ola Olsson har tillempa etter gestaltpsykologen Wolfgang Köhler sine teoriar. Det kan bli spanande, og finn eg ut noko glupt her, skal eg jammen dele det seinare.
Då eg skulle ordne på kjøkkenet – fann eg jammen eventyret mitt i oppvasken.
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss