Selvstendig ? næringsdrivende

Publisert 28. januar, 2020. Av Kristine Haugland.

Du har sikkert hørt DeLillos-låta Tøff i pysjamas.

Nå for tiden går jeg stadig rundt og føler meg dum. I pysjamas, i frakk. Særlig problematisk er det at det dukker opp i møte med prosjekter og arbeid jeg er i gang med. Eller skulle vært i gang med. Det er i slike perioder, der tvilen ligger rett under overflaten og får stort spillerom, at jeg husker på det:

  1. Det er hardt for meg å jobbe alene.
  2. Jeg er avhengig av andre.

Rett og slett. Heldigvis og uheldigvis. Så hva kan vi solister og frilansere gjøre for å hjelpe oss selv? Har du et forslag?

Heldigvis: Et av mine forslag er åpenbart å finne gode partnere. Vi som driver denne bloggen har et sånt. Og det er gull verdt! Vi jobber prosjektbasert og reiser på turne i perioder.

Uheldigvis er det også slik at vi ikke jobber fulltid med de samme prosjektene, vi har andre jobber/partnerskap, og vi møtes jevnlig men ikke alltid ukentlig. Nå for tida har jeg et opphold i oppdrag og jeg blir nå uproduktiv av det. Jeg tviler og nøler og prokrastinerer.

Heldigvis har livet mer å by på og noe av det fantastiske med å være frilanser er friheten. Jeg ser på værmeldingen og tar meg en langtur i skogen midt på en tirsdag. Jeg har tid til å treffe folk jeg ikke har sett på en stund eller selge den bilen eller reparere den skuffen. Jeg kan gjøre masse fint når jeg vil, som folk med bundet tid og som jobber for og med andre bare kan drømmer om.

Uheldigvis er det ingen som forventer noe av meg i dag.

Heldigvis lager jeg meg gode rutiner. Uheldigvis har jeg dårlig selvdisiplin.

Heldigvis har jeg en jobb der jeg får uttrykke meg snakke om det jeg er opptatt av. Uheldigvis må jeg drive med selvhevdelse.

Heldigvis har jeg en jobb der trening og yoga er å jobbe. Uheldigvis har jeg en jobb der jeg må være frisk og sprek og blir man syk lenge, raser kanskje alt.

Heldigvis har jeg kjæreste og hund og leilighet og god familie.

Heldigvis er det jobb å lese gode bøker for tida. Uheldigvis får jeg ikke betalt for de timene.

Heldigvis jobber jeg med å holde motet oppe, stadig bygger stamina og et bærekraftig arbeidsliv.

Heldigvis tør jeg å dele fra mitt liv.

Eller burde jeg la være?

Kommentarer

  • Anette sier:
    31. januar 2020, kl. 3:49 pm

    Heldigvis deler du fra eget liv, og har tid til å besøke sånne som meg, som har bruk for akkurat den erfaringen du sitter med 🙂

    Ser ingen uheldigvis’er med akkurat det!

    klem!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: