Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Første dag med Kari Trestakk
Publisert 19. august, 2014. Av Sara Birgitte Øfsti.
Vi skal jobbe med folkeeventyr! Dette ble vi enige om rett før vi tok sommerferie. Så nå er vi i gang med prosjekt «3fortellere3eventyr». Og i motsetning til de andre prosjektene våre der vi har leid inn instruktører eller veileder, er vi denne gang helt på egenhånd!
Jeg skal fortelle «Kari Trestakk», den norske varianten av Askepott. Jeg har sett på og gjort flere forsøk på å nærme meg dette eventyret i flere år nå, men liksom ikke klart å få skikkelig tak på det. Det er først og fremst den kvinnelig helten, jenta, og den blå oksen, jeg liker!
Nå har jeg brukt litt tid på å lese andre utenlandske «Kari Trestakk-eventyr» dvs., Askepott-eventyr og andre norske versjoner av samme fortelling ( Norsk eventyrbibliotek). Øystein er en ivrig tilhenger av AT-nummersystemet og nå har jeg blitt smittet. Kari Trestakk er et AT 510 eventyr, og nå har jeg lest alle andre jeg har kommet over i samme 510-serien. Og har funnet noen ting jeg synes er interessant:
Kari Trestakk er satt sammen av to eventyr;
1) Morløst barn som får mat og omsorg av en ku/okse, som igjen blir eller nesten blir drept av stemor. Oksen blir ofte en prins eller gutt som jenta gifter seg med.
2) Jente/prinsesse som settes i gruva/aska/oppvasken av stemor, men får hjelp av en fe/hulder el lign til å kle seg opp som den hun virkelig er og møter prinsen. Han forelsker seg og finner henne ved hjelp av skoen som blir liggende igjen.
Den blå oksen er sannsynligvis BLÅ fordi de overnaturlige/huldrefolket ofte kjennetegnes med noe blått. Altså oksen er noe slags overnaturlig vesen.
Kongssønnen/prinsen i Kari Trestakk er en drittsekk!
Jobbet med Graimas aktantskjema og ‘kjørte’ hele eventyret gjennom Vladmir Propps funksjonsskjema. Fikk litt mer grep på handlingsgangen og hva som er viktige premisser for de ulike konfliktene og løsningene.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gjøre alle handlingene som skal komme igjen tre ganger; tre ganger gjennom en skog og tre ganger slossing mot troll, tre ganger i kirken og tre ganger at kongssønnen skal løpe etter og Kari Trestakk skal stikke av…. Mange utfordringer som MÅ løsese for at dette skal bli interessant å høre og erfare!
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss