Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
3 eventyr, en arbeidstittel
Publisert 26. august, 2014. Av Kristine Haugland.
Vi visste ikke helt hva vi skulle med disse tre eventyrene våre; Fugl Dam, Kari Trestakk og Mestermø. Planen var først å legge til reportoaret, så visste vi ikke helt, men så fikk vi en god ide i dag og en retning på høstens samarbeid. Hurra!
Vi har alltid bruk for gjennomarbeida eventyr til bruk i skoler, bibliotek og barnehager. Til fortellerstunder. Vi jobber jevnlig på Linderud skole, blant annet, og disse eventyrene skulle være tilskudd til reportoarene våre. Men i dag ombestemte vi oss og det fikk umiddelbart konsekvenser. For: Hvordan vi tenker å bruke materialet, påvirker valg av arbeidsmetode og tilnærming.
Hvis jeg skal holde fortellerstund, kan jeg jobbe ganske invuitivt og med endel improvisasjon. For eksempel vil jeg sjelden planlegge bevegelser, ordvalg (kanskje deler) og interaksjon. Jeg vil jobbe nok med materialet til at jeg kan det, har lagt inn mine karaktertolkninger og analyser, og øvd «på gulvet». Så tar jeg dette med på jobb og sørger for å være uthvilt og nok forberedt til å kunne kose meg, improvisere litt og gi publikum det de vil ha. Det blir ofte helt greit første gang, men alltid mye bedre etter å ha opptrådt med det samme eventyret noen ganger. Jeg får prøvd det foran et publikum og testet hva som fungerer, når det «svinger» og hva som må jobbes mer med. Vel og bra.
Vi liker å skille mellom fortellerstund og – forestilling og sist vi lagde forestilling av et eventyr, ble det til Kong Kødd. Nå vil vi ta hvert vårt eventyr og jobbe litt likt som i sist produksjon, men ikke helt. Vi vil se om vi kan beholde «sounden» og fortsette å dvele ved ordlyder, musikk, rytme og bevegelse. Vi er i gang med å snekre en produksjonsplan og få til avtaler med folka vi vil leie inn. Den store forskjellen fra sist blir at vi nå jobber med hver vår produksjon der vi skal bruke hverandre som instruktører på tekst og være hverandres korister i utvida forstand. Det skal bli tre timeslange (hvem vet?) forestillinger der vi også skal jobbe med hver enkelts egenart. Vi skal fortsette å utfordre vanene våre og stille spørsmål ved inuitive valg. Vi vil prøve å lage saftige, litt mørke-morsomme forestillinger. Vi skal utvikle oss som utøvere. Som alltid.
Så hva med metoden? Jeg vil analysere og finne ut av teksten i hodet litt til. jeg vil velge meg ut tekstbiter som jeg beholder og andre som jeg endrer kraftig på. Jeg planlegger å jobbe lenge med karakterene, lese meg opp på Robert McKee igjen og fikle med innganger, motivasjoner og gi karakterene forhistorier? Vi vil bruke McKee til å skape eventyrfortelling som ikke er forutsigbar. Se forøvrig hans siste innlegg om sannhet og myter på http://mckeestory.wordpress.com/.
Og så fikk vi en ny ide og retning på arbeidet, her på tampen: Vi velger hvert vårt hovedmotiv fra naturen. Fjell, fjord og skog.
I disse landskapene skal vi være en stund og jeg har trua på at vi vil trives.
Kommentarer
Legg igjen en kommentar Avbryt svar
Tidligere innlegg:
- Hvorfor gjøre det vanskelig?
- Nye vaner
- Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
- Omveier og forvanskninger
- Trump Den Gode
- Forståelsesgrad
- Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
- Nye tider, nye formater
- Kropp
- Å ikke leike buttikk
- Orlando or not?
- Selvstendig ? næringsdrivende
- Feminismefortellinger
- Momentum
- Film og sånn
- Björk og Ruth og vokale teknikker
- Det Thomas sa
- Arbeidsplan, research Voluspå
- Voluspå
- PARIS
- Ikke bare prat
- Linderud skole, tid for mimring
- Jøye meg!
- Ljubljana 2016
- Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
- International LABO
- Vi har laget et hefte!
- Forførelsens kunst?
- What makes a good story?
- Redundans og affordans!
- ØVH, ØVH, jevnt og trutt
- Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
- Innledning – eksposisjon og brudd
- 3 eventyr, en arbeidstittel
- Mestermø
- Fugl Dam
- Første dag med Kari Trestakk
- Multimodalitet i praksis
- Når brikkene faller på plass
- OMG
- Fortelling i ensemble
- Vokalkunst
- Hvem er fortelleren?
- Har jeg mistet evnen til å tro?
- Ut av komfortsonen!
- Pilot «Kong Kødd»
- Hva er en god lytter?
- Hva er en god fortellerforestilling?
- Det performative selv
Scenefortelling
Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter - Om oss
Gøy! Gleder meg til å høre videre om arbeidet!
Nå har jeg sittet og lest flere av innleggene deres; det er veldig inspirerende! Jeg har veldig tro på arbeidet dere gjør.
Veldig hyggelig kommentar fra Tjodunn, som dukka opp her etter spam-opprydning! Vi trenger en heia-gjeng for som mange frilansere og fortellerkunstnere føler vi oss litt alene og små til tider. Da hjelper det at noen tror på det en gjør. Så stor takk!