Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Jøye meg!
Publisert 17. oktober, 2016. Av Kristine Haugland.
Gammelmodig tittel? Vel, dette var ingenting for trauste sjeler. Her var det bare å vri hjernen og stemmen på nytt og på nytt. Hva har vi gjort denne gangen?
Jo, nå skal du få høre:
Fortellerfestivalen og Ny Musikk lagde et superspennende seminar over en uke i oktober 2016, der fortellere, komponister og musikere samarbeidet. «Fortelling som lyddrama». Flere kollegaer deltok, og kanskje får vi noen nye etter dette? Oppgaven var igrunn å undersøke muligheter, teste og vise noe. Det ble helt ulike visninger og noen er jo allerede nærme en ferdig produksjon! Jøye meg (den var til deg Heidi)! Vi samtalte, spilte, testa, spilte og samtalte på nytt. Sara Birgitte og Kristine samarbeida med Torgrim Mellum Stene (forteller), Steinar Yggeseth (komponist) og Agnes Ida Pettersen (komponist) og Anders Kregnes Hansen (perkusjonist). Dessuten må jeg skryte av de fantastiske veilederne Torunn Lian og Rune Rebne, samt arrangørene ved Mette Kaaby og Anders Røshol.
Så hva var det å hente? Det er for stort å skulle sette ord på alt, så jeg prøver på noe. Vi hørte og så og tenkte og snakket om så mye. Umiddelbart tenker jeg nå på begreper og likheter mellom disiplinene. Det var overraskende lett å prate med «den andre siden» og diskutere kunstneriske ideer. Det er sikkert også fordi det i seg selv ikke var helt nytt for oss, men nye ting dukka opp og begreper vi vil bruke eller lære mer om. Hva vil det si for en forteller å jobbe kontrapunktisk? Kan vi få det til (såklart) og hva er effekten? Kantus firmus og polyfone stemmer er også begreper som gir mening og ny interesse. Micky Mousing var det en del snakk om og for oss har dette med å ikke si det samme med alle uttrykk samtidig, et mål. Fortellere er vant til å formidle tydelig og noen ganger blir det overtydelig pga blant annet Micky Mousing. Dette har vi skrevet om før.
På vår gruppe (eller band) la vi vekt på å teste mest mulig og legg oss tett på hverandres uttrykk uten at vibrafon og vokal sa det samme. Vi ville jobbe sammen og samtidig, ikke være etter hverandre eller fargelegge hverandre. Det fikk vi til, men det ble ikke alltid bra, ikke ennå. Men vi fant øyeblikk med gull, og et strekke på fredag morgen ble utrolig fint og ga noe nytt. Vi var opptatt av dette nye, åpne tolkningsrommet og legge ord/vokale uttrykk og vibrafon sammen på en måte som satte innholdet i tekst i et slags nytt relieff. At 1+1 ble 3. At når en ting sies med ord, kan lyder gi tolkningsmuligheter for lytteren en ikke hadde fått til alene på scenen. Vi var jo også tre fortellere og en musiker så antallet ga nye muligheter og litt begrensning. Det var mange solister som skulle lage noe med ensemble. Det var spennende i seg selv, selvom det for oss alle er det kjent å jobbe i trio/med musiker, bare i andre konstellasjoner. Dette var alt for nå, men arbeidet blir videreført på den ene eller andre måten. ØVH har flere prosjekter på gang der vi blir i lydlige landskap. Uansett jobber Fortellerfestivalen for å få med et eller flere av seminarets prosjekter til 2017 og 2018. Gled dere!!
Disse fortellerne deltok på seminaret: Heidi Dahlsveen, Tormod Fuglestad, Aina Marie Svendsen, Torgrim Mellum Stene, Oda Aunan, Sara Birgitte Øfsti og Kristine Haugland.
Kommentarer
Legg igjen en kommentar
Tidligere innlegg:
- Om oss
Gøygøygøy! skulle så gjerne vært med, og gleder meg til å se resultatet!