Nye tider, nye formater

Publisert 19. mars, 2020. Av Kristine Haugland.

Det er merkelige dager for alle. Mange av oss må finne nye måter å arbeide på når arrangementer og turneer avlyses. Sosiale media er fulle av digitale scener og kultur via skjerm. Jeg digger det minimalistiske ved muntlig fortelling på scenen, som er mitt vante arbeidssted. Nå for tiden er det også praktisk mulig å levere arbeid i digitale formater. Tror jeg.

For: Barna våre kjeder seg og er isolerte. Det var det som ga meg ideen. Jeg tenkte jeg nå kunne fortsette å gi dem det jeg pleier å levere: Fortellerstunder, men nå på YouTube! Først og fremst til nevøer og barna til venner, men gratis og værsågod til alle som vil ha.

Jeg har, med minimalt av tekniske ferdigheter, begynt å filme ett eventyr hver dag. Jeg insisterer på å teste og prøve og lærer mens jeg arbeider. Jeg benytter anledningen til å prøve meg fram i et for meg nytt format. Dette undersøker jeg: Dynamikken i stemmen, karakterarbeid, blikk, tempo, pauser, stil/brudd, intensitet, bruken av kroppen, lys (Uæh! Er den utrolig svulstig den fargen?) og ikke minst lyd. Marius Berntzen, min kjære fagmann og svoger, lærte meg å fjerne romklang. Han ga meg teknisk bistand og gjorde etterarbeid på lyden, men jeg klarte visst ikke å klippe inn dette til filmen. Hm. Jeg er aleine hjemme og ga opp å klare alt mulig. Kanskje seinere? Men jeg har kjøpt mikrofon og prøver den i morgen. Fortellerteknikk: Jeg skal prøve å økonomisere, «tørke opp» mimikk og blikk, og syns jeg har en vei å gå. Disse fortellingene er «manus» jeg allerede har på repertoaret og som jeg har brukt mange ganger på en større eller mindre scene med publikum (barn) i rommet. Derfor blir virkemidlene jeg er vant til å bruke for store, tror jeg. Men det er gøy! Jeg øver ikke på fortellingene først, men jeg varmer opp kroppen og stemmen og har begynt å bruke fonasjonsrør etter instruksjon (via skjerm) fra Kristin Holmboe. Så filmer jeg i ett opptak. Burde jeg bruke direktesendt på fb eller no istedet? Ikke veit jeg. Også har jeg en siste, men veldig god grunn til å gjøre dette. Arbeidet med «Fortellerstund» gir meg en fast oppgave i løpet av dagen og en grunn til å stå skikkelig opp, sminke meg og skifte til arbeidstøy. Det skjerper, gir innhold og struktur til en ellers vid-åpen dag.

Godt mot, alle sammen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: