Feminismefortellinger

Publisert 19. januar, 2020. Av Sara Birgitte Øfsti.

 

Trenger vi det – og hva er det?

I forbindelse med DKS-serien vår med klassisk litteratur fortalt for barn og ungdom, tidligere «Store for små» – nå omdøpt til «Kort fortalt», ble vi bedt om å lage en serie for videregående skole med klassiske feministiske litterære verk. Vi sa selvsagt ja til en slik utfordring, uten å ta størrelsen i utfordringen særlig inn over oss! Jeg må innrømme at jeg selv ofte har argumentert for at en fortelling eller et eventyr er «feministisk» når protagonisten er jente. For eksempel har jeg ofte fortalt Asbjørnsen og Moes «Lurvehette» og «Den grønne ridder», som både handler om jenter og det er jenter som aktivt driver handlingen framover. Men nå sto vi plutselig i en litt mer sårbar situasjon; det er klassiske feministiske verk som skal fortelles og vi kjente på at her er det antageligvis mange som mener mye og flere grøfter å falle i! Etter å ha googlet og lest litt, ringte jeg en venn som forsker på «kvinnefilm»/feministisk film (https://www.ntnu.no/ansatte/ingrid.holtar) og vi hadde, for meg, en ganske opplysende samtale som igjen førte til mer googling og flere grøfter og minefelt dukket opp.

Kort sagt: En mannlig protagonist leses generelt som en representant for noe allment menneskelig og kjønnsnøytral. Så fort vi forteller om en kvinnelig protagonist tweakes denne nøytraliteten og protagonisten tillegges noen særegne (kvinnelige) kvaliteter. Til tross for det er det et spørsmål om det nødvendigvis blir feministisk av at en fortelling har en sterk, interresant og handlende kvinne? Eller må fortellingen si noe, om handle om eller diskutere kvinne-rollen i et politisk, økonomisk, psykologisk eller samfunnsmessig perspektiv?  Vi har (og tusen takk til forskervenn Ingrid Synneva Holtar her!) landet på dette siste, siden vi ble spurt helt eksplisitt om å gjøre feministiske klassikere. De verkene som har blitt som klassikere må jo da nødvendigvis ha bidratt til en endring eller forandring av kvinners selvforståelse, samfunnets syn på kvinnerollen el lign. Noen kaller dette for «ren feminisme» og skiller det fra en mer individualistisk forståelse av feminisme (særlig utbredt på 2000-tallet) også kalt «Gucci-feminisme» som sier det er opp til den enkelte å bestemme hva en legger i begrepet. Det å være jente som gjør interessante prosjekter – er i den forstand et feministisk prosjekt. I tillegg må vi huske at vi skal ha klassikere og bøker skrevet for 10-15 år siden er vi usikre på om vi kan kalle en klassiker. Det er mye å ta hensyn til, med andre ord.

En viktig nyanse fra min forskervenn er at det ikke er kvalitets-forskjell på de ulike måtene å bruke feminisme og feminismebegrepet  på. Vi trenger alle de interessante kvinnene og sterke forbildene som gjør det de vil, uansett hva samfunnet mener!  Men i dette prosjektet skal vi fokusere på de verkene som på en eller annen måte diskuterer kvinners rolle, sted, plass og rom her i verden. Vi er ikke ferdig med utvelgelse, vi er ikke ferdige med diskusjonene og vi er slett ikke ferdige med feminisme.

Jeg har også fått meg et nytt filter nå når jeg leter etter godt tradisjonsmateriale, altså eventyr og myter. Det slår meg at eventyr som «Reveenka» kanskje kan tweakes og brukes som et slags feministisk prosjekt. Jeg skal jammen ta en ekstra titt på både «Lurvehette» og «Den grønne ridder» og undersøke en gang til hvordan  jeg forteller disse! Fortellerkollega Heidi Dahlsveen gjorde et interessant prosjekt og skriver om det her:  Lurvehette og andre slemme piker. 

Klipp fra prosjektbeskrivelsen vår:

I arbeidet med «Kort fortalt 1 og 2» ble vi oppmerksomme på fravær av kvinner. Fem av de seks verkene vi bruker har mannlige forfattere og fem av seks verk har en mannlig protagonist. I tillegg er kvinnenes rolle generelt et objekt for mannens behov, lyst og begjær, eller som mor. Vi passer, med andre ord, rett inn i mønsteret som vi ønsker å diskutere. Fraværet av kvinner og flerdimensjonale kvinneroller har blitt påtrengende, og vi kjente behovet for å lage en forestilling med fokus på kvinnerollen omtrent samtidig som vi fikk forespørsel av Oppland fylkeskommune og Litteraturfestivalen på Lillehammer om vi kunne produsere «Kort fortalt 3» med fokus på feministisk litteratur. I skrivende stund undersøker vi aktuelle titler og ønsker å bruke verk fra ulike land og tidsepoker. Det snakkes ofte om fire feministiske bølger, den første på slutten av 1800-tallet og den andre på 1960- og 70-tallet, den tredje på overgangen til 2000- tallet og at vi nå er inne i den fjerde bølgen. 

De siste årene har massemobilisering av kvinner vært sterkere enn på lenge. En av de største feministdemonstrasjonene noensinne, ble gjennomført i forbindelse med innsettelsen av Trump som president, deltakelsen i 8. marstogene i de store byene i Norge tok seg plutselig opp igjen etter mange års nedgang, i forbindelse med diskusjonene rundt selvbestemt abort. Samtidig er nettopp kvinners rettigheter og likeverd under press flere steder i verden der høyrepopulistiske, nasjonale bevegelser, som ikke støtter kvinners kamp mot undertrykking er i framvekst, bla i Polen, USA, Kina og Russland, samt konservative muslimske stater.

Dette prosjektet skal bidra til å løfte opp og koble sammen enkeltindividets personlige kamp og det store kollektivet ute i samfunnet gjennom bøker som beskriver individet, og som leses, deles og diskuteres av mange som en del av den demokratiske dannelsen, både nå og gjennom historien. Til denne produksjonen skal vi finne litteratur som undersøker noe spesifikt ved enten det psykologiske, politiske, sosiologiske og/eller det samfunnsøkonomiske aspektet ved å være kvinne i en eller annen sammenheng. På mange måter lever vi i en brytningstid med sterk polarisering og mange ulike fronter som står mot hverandre. Kjønnskamp og kamp for likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, står for eksempelvis i noen sammenhenger på samme side, mens det i andre sammenhenger settes opp mot hverandre. Feminismen er inne i den såkalte «fjerde bølgen» og har et mer kollektivt preg, lignende 70-talls feminismen, enn tusenårsskiftets «tredje feminismebølge» med individualisert preg av den enkeltes personlige kamp. Vi kan ikke lese feminisme i våre dager uten å se det opp mot #Metoo, som var preget av en stor kollektiv kamp mot menns privilegier og undertrykking av kvinner, som igjen minner om de såkalte første (slutten av 1800 og starten av 1900) og andre feminisme-bølge (60- og 70-tallet). I utvalget av litteratur skal vi representere både første og andre feministbølge og sørge for å belyse dagens situasjon både med et strukturelt, kollektivt og individualistisk perspektiv.

Diskusjonene går om kvinnekampen bare bryr seg om seg selv, kvotering og pappaperm, om den unngår å favne innvandrerkvinner og kvinner i andre land, de som virkelig er undertrykte, og så videre. Frontene settes mot hverandre. Med denne produksjonen pirker vi i et vepsebol, med ønske om å forstyrre publikum, aktivere og fremme dem debatt og diskusjon. Vi skal velge verk som ofte defineres som «ren feminisme» i denne produksjonen, til forskjell fra bølgen av den individuelt definerte feminismen som vokste fram ved 2000-årsskiftet og som til tider ble kalt «Gucci-feminisme». Uten å kvalitets-dømme de ulike feministfenomenene, skal vi likevel bevisste finne verk som skildrer kvinner som ønsker noe mer for seg selv, livet sitt og samfunnet enn den rollen/oppgaven hun er pålagt. Vi leter etter kvinner som tar plass, bryter ut av det som erfares som for trangt, og som vil definere seg selv. Med dette ønsker vi at publikum blir stimulert til å reflektere over kvinnesyn og kvinneroller som råder i dag, i samfunnet og på det personlige plan.

Vi mener også at feministisk litteratur som skildrer en tilstand, rolle eller situasjon, som en kvinne bryter ut av og forandrer, eller også motsatt – brytes ned av, er med på å inspirere, støtte og belyse marginaliserte gruppers kamp for retten til likeverd og til å definere egen identitet. Gjennom å trigge følelsen av urettferdighet, og samtidig gjenkjennelse i f.eks dagens klimabevegelse (klimarettferd), belyser vi parallelle kamper og viser at kampene kanskje aldri blir utkjempet. Selv om endringer kommer kan vi aldri sovne fra.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: