Scene-
fortelling
arbeidsblogg
- Om bloggen
- Om oss
Omveier og forvanskninger
Publisert 2. februar, 2021. Av Sara Birgitte Øfsti.
Vi vet hva vi vil, men vet ofte ikke hvordan vi skal få det til!Vi forsøker hele tiden å få til et fortellingsuttrykk som ikke setter det talte ordet i høysete og bruker gester og kroppspråk for å understreke det vi sier. Vi ønsker å få til et språk som ikke er så konkluderende, men som sprekker opp litt – her og der – og som lager små rare tvister, vendinger og brudd i publikums innlevelse. Vi vet ennå ikke hvordan vi skal få det til, men driver på og forsøker på ulike måter å gå inn i tradisjonsstoff på for å komme oss unna «gjenfortelling» og 1:1 fortelling. For å bevisstgjøre oss selv og øve bruker vi folkeeventyr som etyder (en etyde er en musikalsk komposisjon laget for å trene på tekniske fingerferdigheter). Fire dager med intens på-gulvet-jobbing, som bokstavelig talt var på gulvet! Kropp, bevegelse og fysisk språk er stikkord som beskriver uka. Vi jobber nå med Kvitbjørn kong Valemon, har kuttet ut e-en i Kvit(e)bjørn-tittelen både fordi vi fant andre versjoner (Norsk eventyrbibliotek) som het Kvitbjørn og fordi vi skal tvinge oss selv til å unngå letteste løsning.
To nye ting ble testet ut for akkurat en uke siden.Eventyret ble delt i fire deler og så gav vi oss selv i oppgave å lese, tenke, koble teksten sammen med noe fra egen hverdag. Finne en overordnet «feeling», sensasjon eller et slags modus. Bestemme denne og lage en presentasjon for oss andre av det siste. Presentasjonene ble utgangspunkt for felles utarbeidelse av fysisk uttrykk for hver del. Til slutt setter vi tekst til uttrykket. Det andre vi testet ut var å lage en «score», inspirert av en danse-datters prosjektarbeid (takk til Rakel Øfsti Nesje for inspirasjon) laget vi en plan for hele stykket, lager overskrifter for det fysiske uttrykket vi ønsker oss i hver enkelt del, og så har vi gjennomgang av hele stykket hver gang vi arbeider før vi går inn i den enkelte del og videreutvikler med flere detaljer, endringer og justeringer osv. Plutselig fikk vi en følelse av helthet, oversikt og flyt i stykket vårt, allerede tidlig! OG – vi vet hvor vi skal til slutt! To nye måter å jobbe på gjør en metode-nerd som meg lykkelig og glad!
Sist, men ikke minst er det spennende å la det visuelle fysiske uttrykket vårt gå en omvei om noe annet. Fra konkrete minner/handlinger til abstraherte utrykk som både har rot i eventyrteksten og utydelig landskap av den enkeltes kroppslige minner. Det skjer mye med teksten når den får spille sammen med bevegelsene våre. Mener vi. Og gleder oss til å vise fram etyde-arbeidet vårt på Fortellerfestivalen 2021.
Tidligere innlegg:
- Om oss
