Ikke bare prat

Publisert 17. februar, 2017. Av Sara Birgitte Øfsti.

 

Mens vi venter på at Øystein skal bli ferdig med en travel periode på Høgskolen i Oslo og Akershus, der han jobber deltid, prøver Kristine og jeg å bruke tiden på fredagene godt!

Vi er jo noen pratmakere! Det er lett for oss å gå oss bort i småprat, visjonært prat, drømmeprat og prat om alt vi burde, skulle, måtte og gjerne ville dersom vi hadde hatt tid, kapasitet og kapital. Og så blir det med det; prat!

I dag var vi strenge og hadde timeplan:

09:00 – 09:30      Sara Birgitte fortalte for 2. trinn på Linderud skole                                                                     (ekstraordinært pga avslutning av et leseprosjekt).

10:15 – 10:30        Møtes på Deichmanske hovedbibliotek, småprat og kaffe.

10:30 – 11:00        Oppvarming, felles

11:00 – 12:30        Praksis:

Kristine «tunet» seg inn på eventyret hun skal ha med seg til minilabo i Paris, ved å gjøre helt grunnleggende fortelle-øvelser, Sara Birgitte tok tiden og ledet.

Jeg, Sara Birgitte arbeidet med opprydning av tekst, bevegelse og stemmebruk i et allerede innøvd materiale, dvs: presisering av karakterer, karakteriseringer og rensking av overganger i et folkeeventyr jeg har på repertoaret.

12:30 – 13:00        Lunsj

13:00 – 14:00        Artist U: velge tre topp prioriterte mål for de neste to årene og begynne på å konkretisere «neste skritt» for å nå målet.

14:00 – 15:00        Voluspå: Lese og snakke oss gjennom det vi kan og vet av fortellingene som er bakteppet, det teksten refererer til. Og så skjønner vi at vi skal lese enda mer. Odin og Tor blir med på hytta i vinterferien. Og ja, jeg er så uvitende og ulærd at jeg må ha det inn med barnebøkene først.

Vi blir fornøyde av sånne dager, både fordi vi har vært innom mange ting og fordi vi sitter igjen med en klar følelse av å ha brukt dagen til å få noe gjort.

Jeg tror vi får til dette ved å avgrense tidsbruk for hver aktivitet, sørge for variasjon i tempo og valør på aktivitetene, tvinge oss selv til å være helt konkrete og i målsettingene for de ulike aktivitetene og tvinge oss selv til å komme i mål, hver gang.

Vi kan selvsagt ikke forsere vår egen prosess, men vi unngår å tråkke rundt i et vagt, tåkete grøt-landskap som etterhvert blir fullt av stress og følelsen av å ikke få gjort noe. Det innebærer også at målene våre er realistiske og oppnåelige. Noe som igjen innebærer at vi har lært oss til at ikke må være for omfattende. Vi har store visjoner og små, konkrete mål!

Nå først altså – Tor Åge Bringsvær, Gro Steinsland og Jospeh Campbell. Etter vinterferien kommer guru Øystein tilbake og deretter skal vi besøke guru Marit Jerstad.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: