Ljubljana 2016

Publisert 26. september, 2016. Av Kristine Haugland.

 

Hvert år reiser vi ut og jobber med Abbi Patrix og et knippe europeiske fortellere. Vi kaller det LABO, og alle som er med er nysgjerrige, sultne scenefortellere. I år kom vi sammen for fjerde gang og hadde bestemt oss for å sette arbeidet i et nytt gir. Først så det ut til å gå i revers, så karra vi oss igang på 1. gir, før vi smalt rett opp i femte, sjette og ble der.

Altså var vi i Ljubljana. En nydelig og kul by. Bilfritt! Vennlighet! God mat! Men allerede første dag i studio skjedde det fatale. Vi er jo tromma sammen pga Abbi og har ham som mentor. Det var bare det at i år ble han forhindret. Plutselig sto vi alene. Oh no! Mon dieu! Perkelle! Så, etter nøye vurdering og veiledning via Skype, bestemte vi oss for ukas arbeidsform. Vi hadde jo tross alt forestilling om fire dager! Oj.

Du vet hvordan noen snakker: «Når noe tar slutt eller blir borte, kan det gi rom for noe annet, noe nytt.» Noe sånt. Det som skjedde de neste dagene var at vi jobba oss inn og sammen og alle veiledet hverandre og jobba på. Vi gjennomførte forestllingene og koste oss masse underveis. Hard jobbing, litt smertefullt og vanskelig, men veldig nyttig og fint. Da vi var ved slutten av uka, var vi enige om at vi nå sto sterkere som gruppe, jobber godt i alle konstellasjoner og var superfornøyde med dette nye giret for LABO. Og alle skal til Paris i løpet av våren 2017 og jobbe videre med Monsieur Patrix, før vi igjen skal møtes i august/september.

Her er LABOs deltakere: Markus Luukkonen (F), Ragnhild Mørch (N/G), Dominic Kelly (GB), Torgrim Mellum Stene (N), Tom Van Ouytryve (Be), Spela Frlic (Sl), Ana Dusa (Sl), Øystein Vestre (N), Sara Birgitte Øfsti (N) og Kristine Haugland (N). Vi kom forresten på «dagsreveyen» og i avisa. Jepp.

Foto: Markus Luukkonen.

I ettertid har ØVH (Sara Birgitte, Øystein og Kristine) snakket mye om erfaringen. Tenkt og fordøyd. Hva får vi ut av LABO?

Mye av jobben vi gjør til daglig i ØVH, er å teste og prøve ut nye former. Vi samarbeider mye og gjerne med folk fra andre disipliner. LABO representerer mer klassisk fortellerkunst og for oss blir dette litt som å komme hjem. Vi får fornyet vår kjærlighet til uttrykket vårt, og får påminnelser om hvor utrolig bra bra fortellerkunst er. For ikke å snakke om hvor mye arbeid som ligger bak og hva vi må jobbe mer med.

Nytt av året var arbeidet med dynamikk/ «jo ha kyu»/3×7 min og opptegning av partitur. Interessant! Og det ga mye nytt vi vil ta med i den daglige praksisen. Da vi gikk i gang med partiturene, ga også erfaringen vår med å separere modaliteter (se lenke under og ta kontakt hvis du vil bli tilsendt materiale) frukter. Partiturene (over hvert vårt undereventyr) er langt fra ferdige, og alle solistene i LABO hadde sine versjoner. Vi ble enige om å forsøke å lande dem på sikt og enes om måter å skrive ned etterhvert. Ting tar jo tid og det er fint. Jeg husker at da vi startet med LABO, var et premiss at vi skulle jobbe i lang tid sammen for nettopp å ta oss god tid i prosessene.

Hurra for langvarige partnerskap!

Vi har laget et hefte!

http://wiki.samurai-archives.com/index.php?title=Jo-ha-kyu

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: