Orlando or not?

Publisert 4. februar, 2020. Av Tjodun Felland.

 

Vi er igang med «Kort fortalt 3», der vi skal lage adaptasjoner av klassiske feministiske litterære verk, som vi skal fortelle for ungdom og muligens voksne.

I skrivende stund leser vi ulike romaner. Jeg hadde lest lite av denne litteraturen fra før, og etter å ha lest litt på nett om ulike titler, tenkte jeg at «Orlando» av Virginia Woolf måtte passe perfekt å adaptere til det muntlige fortellerformatet, fordi protagonisten, den engelske overklassegutten Orlandos liv er dramatisk bl.a. med sterk kjærlighet, svik, ambassadørjobb i Konstantinopel, konflikter, en stor brann og et lengre opphold hos sigøynere oppe i fjellene. At handlingen strekker seg over 300 år, og Orlando selv ikke blir eldre enn 36 i løpet av alle disse årene, samt at hen midtveis i fortellingen våkner fra en lang søvn, og er kvinne, så jeg som interessante utfordringer.

Da jeg hadde lest boka, hadde jeg mistet lysten til å jobbe videre med den, fordi jeg var i tvil om den egner seg for det muntlige fortellerformatet. Jeg skriver dette for å undersøke hvorfor den evt. er en utfordring å adaptere til en muntlig fortelling.

Karakteren Orlando er vag for meg. Kanskje er en av grunnene at romanen gir seg ut for å være en biografi, og at fortelleren, biografen, henvender seg til leseren med jevne mellomrom og gjør narr av biografi-sjangeren. Er det dette som skaper noe av distansen jeg opplever til Orlando?
Jeg lurer og på hva som driver Orlando, det er vanskelig å få tak på. Det virker som om hen driver med i det som skjer, og innimellom får et og annet innfall og endrer retning.
I og med at det er noe vagt hva som driver Orlando, gjør det også at drivet i handlingen oppleves vagt. Boka er en del av den modernistiske litteraturen, der det er viktigere å gå dypere inn i de indre konfliktene enn den ytre. I vårt tidligere arbeid med adaptasjoner av klassisk litteratur har vi erfart at ytre handling er viktig for å få det muntlige fortellerformatet til å fungere.
Dersom jeg skulle prøvd meg på denne boka, ville det vært viktig å legge til noe i arbeidet med karakteren Orlando for å få mer tak på denne, da med fare for å endre noen av bokas intensjoner.

I masteroppgaven «Androgynitet og bevissthetsstrøm» skriver Rikke Johansen-Halsaunet om adaptasjonene av «Orlando» og «Miss Dalloway» til film, og noe av det har overføringsverdi til det muntlige fortellerformatet. Jeg lar henne ord avslutte dette innlegget:

«I arbeidet med å adaptere et verk, for eksempel en roman, må regissøren bestemme seg for om den meningen som oppstår i leserens møte med romanen, skal søkes videreført i adaptasjonen, eller om man skal velge å foreta forandringer, slik at meningen forsvinner eller endres, og etablerer en ny form for mening. Ved en slik form for meningsendring kan en få et annet syn på den i utgangspunktet samme fortellingen. Andre elementer kan bli trukket frem eller få mindre plass, og slik sette fortellingen i et nytt lys.»

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/244408/748542_FULLTEXT02.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: