Forførelsens kunst?

Publisert 24. april, 2015. Av Kristine Haugland.

Vi er opptatt av forføring. Det dreier seg altså om forføring og fortellerkunst. Forfører vi publikum? Er det i så fall problematisk? ØVH svarer ja på begge spørsmål.

Jeg hadde en aha-opplevelse på dette i 2011, tror jeg det var. Det var i Reading i UK under et vedtekstmøte blant fortellere i Europa. Vi var en stor gruppe representanter (u.t. for Norsk Fortellerforum) som jobba for opprettelsen av en Europeisk paraplyorganisasjon. Tidvis vanskelige greier, mange hensyn å ta og mange ulike meninger om hva organisasjonen skulle være. Møtet ble ledet av to eminente fortellere og det mangla ikke på sjarme og teknikker jeg kjente igjen fra scenen, noe som gjorde det litt lettere, syntes jeg. Først. På et tidspunkt ble det utrolig hissig stemning og mange protesterte. Jeg tror jeg brukte noen timer og samtaler med kollegaer på å se at møteledelsen hadde brukt feil sjanger! Det er og skal være stor forskjell på et vedtektsmøte og politiske taler og fortellerkunst. Det må være det, nettopp fordi man på slike møter ikke skal føle seg overrumpla, forledet eller sjarmert til å avgi visse stemmer. Men hva så når vi forteller og spiller på følelsene til lytteren? Vel, her forfører vi mer eller mindre bevisst og det funker. Jeg mener likevel vi også i fortellersituasjonen at vi må være oss bevisst hvordan vi leder publikum.

Abbi Patrix inspirer oss i mye, og han snakker blant annet om dette perspektivet i et intervju:

http://www.compagnieducercle.fr/IMG/pdf/A_conversation_with_Abbi_Patrix.pdf

God lesning!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Tidligere innlegg: