Voluspå

Publisert 22. mars, 2017. Av Sara Birgitte Øfsti.

Vi er godt igang med Voluspå, forprosjekt. Vi er støttet med kr 100 000,- av Norsk Kulturfond, og i neste omgang skal vi produsere en forestilling. Men først dette:

Vi leser, snakker med Marit Jerstad og drøfter internt. Hva skal vi konsentrere oss om og hvilke utdrag skal vi gjøre? I framdriftsplanen vår har vi sagt at vi skal velge tre fortellinger/bilder/situasjoner, som vi skal utforske form på, i løpet av høsten 2017. Vi har bla sagt at vi skal finne en språkform som ivaretar både norsk, gammelnorsk og engelsk og det skal være mulig å forstå i internasjonale sammenhenger.

Øystein leser, foredrar og eksemplifiserer for oss andre det han tror er forskjellen på islandsk og gammelnorsk uttale og vi oppdager at Øystein kan mye om norrønt! Vi får energi og iver av at stoffet er komplisert og vanskelig tilgjengelig, men fryktelig spennende.

Nå er vi i den fasen da vi må stake ut kurs og kaste opp ideer. Vi har allerede bestem oss for noen prinsipper, eller retningslinjer for arbeidet.

Dette skal vi passe på når vi jobber med stoffet:

• ikke bli selv-høytidelige og ha for mye patos
• ikke låse oss i enten-eller når det kommer til poesi vs prosa
• skal ta stilling til de vanskelige passus i verket; vi har ikke lov å la være å forholde oss til det vi ikke skjønner
• ikke ta snarveier eller lettvinte løsninger
• vi skal kunne svare når noen spør om: tekstversjon, oversettelse, hvordan vi tar stilling til uklarhetene, tolkningshorisonten eller hvordan vi forholder oss til verkets virkningshistorie
• vi ønsker å ikke lage et uttrykk som kan minne om «new-age»
• vi ønsker ikke å gå inn og rendyrke én tolkningsmåte
• huske at vi skal lage et verk; et kunstverk

Mens vi sakte jobber oss inn i stoffet begynner vi å diskutere:

• Hvilke urkrefter kommer til syne i menneskene når vi rystes av urkreftene?
• Det som ofte blir sett på som «det onde» i mytene, eller i vår hverdag som f.eks. snøskred eller steinras, er ikke nødvendigvis ondskap i seg selv. Det oppleves som destruktivt og ødeleggende, men det er ikke en intensjonell handling. Er det slik Jotnene er? De følger sin egen natur, de er ikke-kultiverte krefter som opererer uavhengig av menneskene. Menneskene kan ikke leve i det ukultiverte, når de beveger seg inn i det kan det destruktive skje.
•  Mennesket står i en evig kamp mot naturen. Dyrkingen av den «rene naturen» er ny-motens. Bare det å ta på seg klær, er mot naturen. Å bygge hus er mot naturen. Det er kultur.
• Det destruktive når naturen ødelegger kulturen og andre veien, når vi har kultivert for mye og for store områder og naturen tar igjen.
• Eksempelvis kvikkleire;  vi roter opp jordmassene, som igjen blir til kvikk-leire som igjen blir til et dragsug som dreper.
• Apokalyptisk tilstand – alles kamp mot alle og alt mot alt.
• Det er noe med de tre tussemøyene som kommer inn i freden og fordrageligheten som et kaldt gufs.
• Kommer det kalde gufset fra Jotunheimen som et forvarsel om det som skal komme?
• Hvor har vi det fra at det kan være de tre nornene; Urd, Verdande og Skuld? (Må undersøke dette!)
• Det ondes dobbeltvesen; det kalde, kjølige og følelsesløse og det varme, lumre og kvelende fornuftsløse.
• Ligger håpet i de som skal overleve? Vidar, Magne, Mode, Våle, Balder og Hod?
• Og hva mener vi med håp? Vi vil jo ikke stryke publikums medhårs, vi må komme med noen kontroverser. Kan håpet ligge i en fortsettende handling som kommer etter at forestillingen er ferdig?

 

Tidligere innlegg:

• Hvorfor gjøre det vanskelig?
• Nye vaner
• Alle prosjekter må avsluttes. Ordentlig.
• Omveier og forvanskninger
• Trump Den Gode
• Forståelsesgrad
• Brytninger fortsetter – vi har fått penger!
• Nye tider, nye formater
• Kropp
• Å ikke leike buttikk
• Orlando or not?
• Selvstendig ? næringsdrivende
• Feminismefortellinger
• Momentum
• Film og sånn
• Björk og Ruth og vokale teknikker
• Det Thomas sa
• Arbeidsplan, research Voluspå
• Voluspå
• PARIS
• Ikke bare prat
• Linderud skole, tid for mimring
• Jøye meg!
• Ljubljana 2016
• Fortelling i ensemble og nokre tankar om samarbeid
• International LABO
• Vi har laget et hefte!
• Forførelsens kunst?
• What makes a good story?
• Redundans og affordans!
• ØVH, ØVH, jevnt og trutt
• Kjerner og satelitter – sikringskost og godteri?
• Innledning – eksposisjon og brudd
• 3 eventyr, en arbeidstittel
• Mestermø
• Fugl Dam
• Første dag med Kari Trestakk
• Multimodalitet i praksis
• Når brikkene faller på plass
• OMG
• Fortelling i ensemble
• Vokalkunst
• Hvem er fortelleren?
• Har jeg mistet evnen til å tro?
• Ut av komfortsonen!
• Pilot «Kong Kødd»
• Hva er en god lytter?
• Hva er en god fortellerforestilling?
• Det performative selv

Scenefortelling

Sara Birgitte Øfsti, Kristine Haugland og Øystein Vestre utforsker scenefortellingens muligheter